Personlige pronomen i nominativ (ja, ty, on, ona osv.)
A1Personlige pronomen i nominativ på polsk (ja, ty, on, ona osv.)
Hva betyr \"nominativ\"?
Nominativ er kasus for subjektet i en setning — altså den som gjør handlingen eller er beskrevet. Personlige pronomen i nominativ brukes når pronomenet står som subjekt: hvem som gjør noe. På polsk er dette formen du lærer først: ja, ty, on, ona, osv.
Når bruker jeg disse pronomenene?
[list]
[*]Som subjekt: Ja czytam książkę. — Jeg leser en bok.
[*]For å understreke eller kontrastere: Ja pójdę, a ty zostaniesz. — Jeg går, og du blir igjen.
[*]Som tiltaleform (uformelt): Ty jesteś moim przyjacielem. — Du er vennen min.
[*]Merk: I polsk kan subjekt ofte sløyfes fordi verbet viser person ved bøyning. Idę do sklepu. — (Ja) idę do sklepu. — Jeg går til butikken.
[*]Formell tiltale: I stedet for ty bruker man ofte Pan / Pani (herr/fru) i formell tale. Disse oppfører seg som substantiv og tar 3. person: Pan jest z Norwegii? — Er De fra Norge?
[/list]
Hvordan dannes de? (listen — nominativformene)
[list]
[*]ja — jeg
[*]ty — du (entall, uformelt)
[*]on — han
[*]ona — hun
[*]ono — det (nøytrum; om ting, enkelte substantiv som er intetkjønn)
[*]my — vi
[*]wy — dere (flertall)
[*]oni — de (maskulinum personell flertall: minst én mann eller blandet gruppe)
[*]one — de (ikke-maskulinum-personell flertall: kun kvinner eller ikke-personlige ting)
[/list]
Noen viktige kommentarer om kjønn og flertall
Polsk skiller grammatisk kjønn tydelig. I flertall finnes to former for "de": 'oni' (brukes når gruppen inneholder minst én mann eller når referentene er maskulinum personell) og 'one' (brukes når alle referentene er ikke-maskuline personer, f.eks. bare kvinner eller bare ting). Dette påvirker også verb og adjektiv, spesielt i fortid.
Eksempel:
[list]
[*]Kasia i Anna przyszły do domu. — Kasia og Anna kom hjem. (One przyszły.)
[*]Marek i Anna przyszli do domu. — Marek og Anna kom hjem. (Oni przyszli.)
[/list]
Praktiske eksempler (bruk og sløyfing av pronomen)
[list]
[*]Ja czytam. — Jeg leser. (pronomenet er tydelig)
[*]Czytasz? — Leser du? (her kan pronomenet sløyfes fordi formen av verbet viser person)
[*]Idę do sklepu. — Jeg går til butikken. (vanlig å sløyfe 'ja')
[*]Ja idę do sklepu — Jeg (og ikke du) går til butikken. (brukes for å understreke)
[*]To jest mój pies. On jest duży. — Dette er hunden min. Han er stor.
[*]To jest drzewo. Ono jest wysokie. — Dette er et tre. Det er høyt.
[*]My jesteśmy z Norwegii. — Vi er fra Norge. (Oftere hører du: Jesteśmy z Norwegii.)
[*]Wy jesteście nauczycielami? — Er dere lærere?
[*]Widzę ją. — Jeg ser henne. (OBS: objektsformen er 'ją', ikke 'ona'.)
[*]On widzi mnie. — Han ser meg. (OBS: objektsformen er 'mnie', ikke 'ja'.)
[/list]
Vanlige feil å unngå
[list]
[*]Bruke nominativ i objektstilling: 'Widzisz ja?' er feil. Riktig er 'Widzisz mnie?' (Ser du meg?).
[*]Forveksle 'oni' og 'one': hvis gruppen inneholder en mann, bruk 'oni'. For kun kvinner bruk 'one'.
[*]Bruke 'ono' om voksne mennesker. 'Ono' brukes for nøytrale substantiv (f.eks. 'dziecko' — barn; eller ting). For voksne personer bruk 'on'/'ona'.
[*]Glemme at polske verbformer ofte gjør pronomen unødvendig. Som norsktalende vil du ofte si 'ja', men i polsk kan det være mer naturlig å utelate det.
[*]Forveksle uformell 'ty' og formell adresse. Bruk 'Pan/Pani' i formelle situasjoner i stedet for 'ty'.
[/list]
Objektsformer (kort merknad)
Nominativformene (ja, ty, on...) brukes bare som subjekter. Når pronomenet er objekt, endres formen. Noen vanlige objektsformer:
[list]
[*]ja → mnie
[*]ty → ciebie / cię
[*]on → go / jego
[*]ona → ją
[*]ono → je
[*]my → nas
[*]wy → was
[*]oni/one → ich / je (kontekstavhengig)
[/list]
Eksempel: On widzi mnie. — Han ser meg. Ikke: On widzi ja.
Sammenligning med norsk — hva er likt og hva er forskjellig?
[list]
[*]Likhet: Både norsk og polsk har egne ord for jeg/du/han/hun/vi/dere/de.
[*]Forskjell 1 — utelatelse: Polsk kan ofte droppe subjektet fordi verbet forteller personen; norsk krever vanligvis pronomenet.
[*]Forskjell 2 — kjønn i 3. person flertall: Norsk 'de' har ikke kjønnsforskjell, mens polsk har 'oni'/'one'.
[*]Forskjell 3 — fortidsbøyning: Polske verb i fortid endrer form etter kjønn og kan vise ulik form for 'de' (przyszli/przyszły), noe norsk ikke gjør.
[*]Formell tiltale: I norsk brukes 'De' sjelden i dagligtale; i polsk bruker man 'Pan/Pani/Państwo' for høflig tiltale.
[/list]
Kort ordliste / forklaring av begreper
[list]
[*]Nominativ: kasus som markerer subjektet i en setning.
[*]Subjektpronomen: personlige pronomen i nominativ (den som gjør handlingen).
[*]Grammatisk kjønn: språklig kategori (maskulinum, femininum, neutrum) som påvirker bøyning.
[*]Maskulinum personell (męskoosobowy): en polsk kategori for grupper som inkluderer mennesker av hankjønn; påvirker valg av 'oni' versus 'one'.
[*]Objektsformer: former pronomen får når de står som direkte/indirekte objekt (f.eks. 'mnie' i stedet for 'ja').
[/list]
Oppsummering — praktiske tips
[list]
[*]Lær nominativformene (ja, ty, on, ona, ono, my, wy, oni, one) først.
[*]Husk at pronomen ofte kan sløyfes i norsk, men i polsk er det normalt å utelate subjektet hvis verbet allerede viser personen.
[*]Øv spesielt på forskjellen mellom 'oni' og 'one' og på objektsformene (mnie, cię, go/jego, ją, nas, was, ich).
[*]Bruk 'Pan/Pani' i formelle situasjoner i stedet for 'ty'.
[/list]
Hvis du vil ha flere eksempler på bestemte setningstyper (spørsmål, fortid, eller objektbruk), kan jeg lage en kort oversikt med typiske mønstre.