Preposisjonskontraksjoner (à + le, de + le, osv.)

A1

Preposisjonskontraksjoner på fransk (à + le, de + le, osv.)

Dette er en praktisk guide til de franske «sammentrekningene» mellom preposisjonene à / de og de bestemte artiklene le / la / les / l'. På fransk slås à og de sammen med le og les i visse situasjoner og danner korte ord som au, aux, du, des. Her forklarer vi hva det betyr, når og hvorfor det skjer, hvordan du danner dem, vanlige feil og mange eksempler med norske oversettelser.

Hva er preposisjonskontraksjoner?

Kort forklart: Når preposisjonen à eller de står direkte foran den bestemte artikkelen le eller les, slår de seg ofte sammen til ett ord:

- à + le = au
- à + les = aux
- à + la = à la (ingen sammentrekning)
- à + l' = à l' (elisjon foran vokal eller stum h)
- de + le = du
- de + les = des
- de + la = de la (ingen sammentrekning)
- de + l' = de l' (elisjon foran vokal eller stum h)

Eksempler:
- à + le: Je vais au cinéma. — Jeg går på kino / Jeg drar til kinoen.
- de + le: Je viens du marché. — Jeg kommer fra markedet.
- à + les: Elle parle aux enfants. — Hun snakker til/barna.
- de + les: La maison des voisins. — Naboenes hus.
- à + la: Il va à la plage. — Han går til stranden. (ingen sammentrekning)
- à + l': Elle est à l'école. — Hun er på skolen. (elisjon)

Når bruker man disse kontraksjonene?

Sammentrekninger brukes i flere vanlige situasjoner:

Bevegelse og opprinnelse
- Je vais au bureau. — Jeg går til kontoret.
- Il revient du travail. — Han kommer fra jobben.

Eierskap eller «of»-forhold (genitiv)

  • Le livre du professeur. — Lærerens bok / boka til læreren.
  • Les jouets des enfants. — Barnas leker.

Med verb som krever à eller de (avhengig av verbet)

  • Il joue au tennis. — Han spiller tennis. (jouer à + le -> jouer au)
  • Elle parle du film. — Hun snakker om filmen. (parler de + le -> parler du)

Partitiv bruk (noe/noen) — vær obs på tvetydighet

  • Je veux du pain. — Jeg vil ha (noe) brød. (du her = partitiv: litt/ noe av en ubestemt mengde)
  • Il mange des pommes. — Han spiser epler / noen epler. (des som ubestemt flertall: noen)

Viktig: Det samme skriftlige ordet des kan være enten en kontraksjon (de + les = «av/til de») eller den ubestemte partitiv/artikkelen (noen). Konteksten avgjør.

Hvordan dannes kontraksjonene — enkle regler

1) Hvis preposisjonen er à eller de og den følgende artikkelen er le eller les, skjer sammentrekningen automatisk:
- à + le -> au
- à + les -> aux
- de + le -> du
- de + les -> des

2) Hvis artikkelen er la (feminin entall), kontraheres ikke:
- à + la -> à la
- de + la -> de la

3) Hvis ordet etter preposisjonen begynner med vokal eller stum h, skjer elisjon (apostrof):
- à + l' -> à l'
- de + l' -> de l'
Eksempel: à l'école, de l'homme.

4) Sammentrekningen er formell og obligatorisk i standard fransk (du kan ikke skrive *à le eller *de le).

5) Merk forskjellen mellom deling/partitiv bruk og preposisjon + bestemt artikkel (se eget avsnitt om des/du):
- Du pain = partitiv (noe brød). Du = de + le historisk, men funksjonelt partitiv.
- Le goût du pain = dette er egentlig de + le (tilhørighet: av brødet).

Spesialtilfeller: land, byer og egennavn

Geografiske navn følger egne mønstre som ofte forvirrer:

- Land: Mange land har kjønn i fransk. Med bevegelsespreposisjon bruker man ofte:
- en + féminin (en France)
- au + masculin (au Canada)
- aux + pluriel (aux États-Unis)
Eksempel: Je vais en France. / Je vais au Japon. / Je vais aux Pays-Bas.

- Byer: De fleste bynavn bruker ikke artikkel: à Paris, à Oslo. Men noen bynavn har en artikkel som del av navnet (Le Havre, Le Caire). Da følger du navnets artikkel:
- Je vais au Havre. — (Le Havre → au Havre)
- Je vais à La Rochelle. — (La Rochelle → à la Rochelle)

Des — to betydninger og hvordan skille dem

Des kan være:
1) Kontraksjon: de + les = «av/til de» (bestemt flertall). Eks: la maison des voisins = naboenes hus.
2) Ubestemt flertall / partitiv: des = «noen» (ubestemt flertall). Eks: J'achète des pommes. = Jeg kjøper noen epler.

Hvordan vite forskjellen?
- Hvis substantivet er bestemt (viser til konkrete personer/ting som allerede er kjent), er des ofte kontraksjon for de + les: J'aime les chansons des Beatles (sangene til Beatles).
- Hvis du snakker om et ubestemt antall eller noe generelt, er des ubestemt: J'achète des pommes (ikke spesifikke epler).
- Etter negasjon blir ofte ubestemt «des» til «de» (Je n'ai pas de pommes), mens kontraksjonen i eierskap forblir: Ce n'est pas le livre des enfants? (eierskap beholdes).

Vanlige feil og hvordan unngå dem

- Feil: Skrive *à le eller *de le i stedet for au / du.
Riktig: Je vais au cinéma. / Je viens du marché.

- Feil: Bruke au foran feminine land: *Je vais au France.
Riktig: Je vais en France.

- Feil: Forveksle des (kontraksjon) og des (ubestemt): Je parle des livres (jeg snakker om bøkene) vs Je lis des livres (jeg leser noen bøker).
Tips: Still spørsmålet «Er dette bestemte/definerte bøker eller noen bøker?» Bestemt → des = de + les. Ubestemt → des = noen.

- Feil: Bruke des etter uttrykk for mengde: beaucoup des livres (ofte feil hvis du mener mange bøker generelt).
Riktig: beaucoup de livres = mange bøker. (men: beaucoup des livres de la bibliothèque = mange av bibliotekets bøker)

- Feil: Tro at à + la kontraheres. À la forblir à la.
Riktig: Je vais à la plage. (ikke *au plage)

Sammenligning med norsk — hva er likt og hva er forskjellig?

- Norsk bruker ofte preposisjoner som tilsvarer à / de: «til/på» for à, «fra/av» for de. Men norsk har ofte bestemt form som endelse på substantivet (bok -> boken), mens fransk bruker en egen bestemt artikkel (le/la/les). Derfor oppstår sammentrekninger i fransk som ikke finnes i norsk.

Eksempler:
- Je vais au cinéma. ≈ Jeg går på kino (på/til kinoen).
- Je viens du magasin. ≈ Jeg kommer fra butikken.
- La maison des enfants. ≈ Barnas hus / huset til barna.

Praktiske eksempler (samlet)

Au (à + le)
Je vais au cinéma. — Jeg går på kino. Il travaille au bureau. — Han jobber på kontoret. Je joue au football. — Jeg spiller fotball. La réunion est au collège. — Møtet er på videregående / på skolen. Nous habitons au Canada. — Vi bor i Canada.
Aux (à + les)
Elle parle aux enfants. — Hun snakker til barna. Nous allons aux États-Unis. — Vi reiser til USA. Il répond aux questions. — Han svarer på spørsmålene. Les clés sont aux voisins. — Nøklene er hos naboene.
Du (de + le)
Je viens du marché. — Jeg kommer fra markedet. Le livre du professeur. — Lærerens bok. Il parle du film. — Han snakker om filmen. La couleur du ciel. — Himmelens farge.
Des (de + les eller ubestemt «noen»)
La maison des voisins. — Naboenes hus. (de + les) J'achète des pommes. — Jeg kjøper noen epler. (ubestemt) Les photos des étudiants. — Studentenes bilder. (de + les) Il y a des enfants dans le parc. — Det er noen barn i parken.

À la / De la (ingen sammentrekning med la)
Il va à la plage. — Han drar til stranden.
Elle parle de la situation. — Hun snakker om situasjonen.

À l' / De l' (elisjon foran vokal eller stum h)
Il est à l'école. — Han er på skolen.
Je viens de l'hôtel. — Jeg kommer fra hotellet.
C'est l'idée de l'artiste. — Det er kunstnerens idé.

Oppsummering og raske regler

- Å huske: à + le = au ; à + les = aux ; de + le = du ; de + les = des.
- À la og de la endres ikke.
- À l' og de l' brukes foran vokal eller stum h.
- Des kan være kontraksjon (de + les) eller ubestemt flertall (noen). Kontekst avgjør.
- Etter uttrykk for mengde (beaucoup de, une tasse de, pas de osv.) bruker du vanligvis de, ikke des.
- For land: bruk au (mask.), en (fem.), aux (plur.). Men lær unntak og navn som har innebygd artikkel.

Kort ordliste

- Preposisjon: ord som viser forhold (à = til/på, de = fra/av).
- Bestemt artikkel: le, la, les (den/det/de).
- Ubestemt artikkel: un, une, des (en/ei/et / noen).
- Partitiv artikkel: du, de la, des brukes om en ubestemt mengde (noe/ noen).
- Elisjon: forkorting med apostrof foran vokal eller stum h (l').
- Kontraksjon: sammenslåing av to ord (à + le -> au).

Lykke til med øvingen! Når du ser à eller de + le/les i en setning, spør deg selv: er artikkelen bestemt? Er det en vokal som følger? Er dette uttrykk for eierskap, opprinnelse eller en delmengde (partitiv)? Følg reglene her, og kontraksjonene blir naturlige å bruke.

Subscribe for evidence based language learning insights.

Lingua Fortis
Copyright © 2025 Lingua Fortis | Made in New York