Litterære subjunktivformer (imparfait du subjonctif)
C1Hva er imparfait du subjonctif?
Imparfait du subjonctif er en litterær form av subjunktiv (konjunktiv) i fransk. På norsk kan du kalle den «litterær konjunktiv» eller «subjunktiv i imperfektum». Den uttrykker subjektivitet (ønsker, frykt, nødvendighet, tvil, følelser osv.) i fortid eller i en litterær fortellermåte. I moderne talespråk og daglig skrift erstattes den ofte av subjonctif présent eller andre tidsformer, men i litteratur, juridiske tekster og i eldre stil fungerer den fortsatt.
Når bruker man litterær konjunktiv (imparfait du subjonctif)?
- Når du gjengir ønsker, krav, frykt eller tvil i fortid innen en formell eller litterær tekst.
- I historisk eller høytidelig fortellerstil (romaner fra 1800-tallet, dramatikk, juridiske tekster).
Eksempler (fransk → norsk):
- «Il fallait qu'il vînt.» → «Det var nødvendig at han kom.» (litterært)
Moderne variant: «Il fallait qu'il vienne.»
- «Bien qu'elle fût malade, elle continua.» → «Selv om hun var syk, fortsatte hun.»
Eksempler:
- «Je souhaitais qu'il prît la parole.» → «Jeg ønsket at han skulle ta ordet.»
- «Avant qu'il n'arrivât, nous étions partis.» → «Før han kom, hadde vi dratt.» (litterært)
- il fallait que / je voulais que / je souhaitais que
- bien que / quoique
- avant que
- pour que / afin que
- à moins que / sans que / jusqu'à ce que
Eksempel: «Je craignais qu'il ne réussît.» → «Jeg fryktet at han ikke skulle lykkes.»
Hvordan dannes imparfait du subjonctif?
Merk: I 3. person entallsform settes ofte en cirkumfleks (â, î, û) over vokalen: parlât, finît, prît, fût, eût osv.
Endelser (oversikt):
- je: -sse
- tu: -sses
- il/elle/on: -ît / -ât / -ût (skrives med cirkumfleks i mange verb)
- nous: -ssions
- vous: -ssiez
- ils/elles: -ssent
- que je parlasse (jeg)
- que tu parlasses (du)
- qu'il parlât (han)
- que nous parlassions (vi)
- que vous parlassiez (dere)
- qu'ils parlassent (de)
Finir (2. gruppe, -ir):
- que je finisse
- que tu finisses
- qu'il finît
- que nous finissions
- que vous finissiez
- qu'ils finissent
Prendre (uvregelmessig i stamme, likevel mønster):
- que je prisse
- que tu prisses
- qu'il prît
- que nous prissions
- que vous prissiez
- qu'ils prissent
- Den synlige forskjellen mellom passé simple (indikativ) og imparfait du subjonctif ligger ofte i aksentene: «il vint» (passé simple: «han kom») vs «qu'il vînt» (imparfait du subjonctif: «at han skulle komme»). Aksenten hjelper å skille formene i skrift.
- Enkelte verb får en endret vokallyd i stammen når man danner formen. Følg eksemplene når du lærer spesifikke verb.
Uregelmessige verb (vanlige unntak)
Être (å være):
- que je fusse
- que tu fusses
- qu'il fût
- que nous fussions
- que vous fussiez
- qu'ils fussent
Eksempel: «Bien qu'il fût malade, il se rendit au tribunal.» → «Selv om han var syk, møtte han i retten.»
Avoir (å ha):
- que j'eusse
- que tu eusses
- qu'il eût
- que nous eussions
- que vous eussiez
- qu'ils eussent
Eksempel: «Il était essentiel qu'elle eût les documents.» → «Det var viktig at hun hadde dokumentene.»
Faire (å gjøre):
- que je fisse
- que tu fisses
- qu'il fît
- que nous fissions
- que vous fissiez
- qu'ils fussent / qu'ils fisssent (fisse er korrekt)
Eksempel: «On exigeait qu'il fît ses preuves.» → «Man krevde at han skulle vise seg.»
Dire (å si):
- que je disse
- que tu disses
- qu'il dît
- que nous dissions
- que vous dissiez
- qu'ils dissent
Eksempel: «Ils ordonnaient qu'il dît la vérité.» → «De krevde at han skulle si sannheten.»
Pouvoir (å kunne):
- que je pusse
- que tu pusses
- qu'il pût
- que nous pussions
- que vous pussiez
- qu'ils pussent
Eksempel: «Il espérait que nous pussions partir à l'aube.» → «Han håpet vi kunne dra ved daggry.»
Savoir (å vite / å kunne):
- que je susse
- que tu susses
- qu'il sût
- que nous sussions
- que vous sussiez
- qu'ils sussent
Eksempel: «Je craignais qu'il ne sût la réponse.» → «Jeg fryktet at han ikke kunne svare.»
Voir (å se):
- que je visse
- que tu visses
- qu'il vît
- que nous vissions
- que vous vissiez
- qu'ils vissent
Eksempel: «Il souhaitait qu'elle visse l'océan.» → «Han ønsket at hun skulle se havet.»
Prendre (å ta):
- que je prisse
- que tu prisses
- qu'il prît
- que nous prissions
- que vous prissiez
- qu'ils prissent
Eksempel: «Nous voulions qu'il prît la bonne décision.» → «Vi ønsket at han skulle ta den rette beslutningen.»
Venir (å komme):
- que je vinsse
- que tu vinsses
- qu'il vînt
- que nous vinssions
- que vous vinssiez
- qu'ils vinssent
Eksempel: «Il fallait qu'il vînt à la cérémonie.» → «Det var nødvendig at han kom til seremonien.»
Sammenligning med andre subjunktivformer
- Subjonctif présent brukes i dagligtale og i moderne skrift for samme typer subjektivitet: «Je voulais qu'il vienne.» (modern) vs «Je voulais qu'il vînt.» (litterært).
Par-eksempler:
- «Je crains qu'il ne réussisse.» → «Jeg frykter at han ikke vil lykkes.» (subjonctif présent)
- «Je craignais qu'il ne réussît.» → «Jeg fryktet at han ikke skulle lykkes.» (imparfait du subjonctif, litterært)
- Subjonctif passé (le subjonctif passé) danner du med subjonctif présent av hjelpeverbet (avoir/être) + partisipp: «que j'aie parlé», «que nous soyons partis».
- Plus-que-parfait du subjonctif danner du ved å bruke imparfait du subjonctif av hjelpeverbet + partisipp: «que j'eusse parlé», «que nous fussions partis» (særdeles litterært).
Eksempel for kontrast:
- Moderne: «Je pensais qu'il avait fini.» / «Je pensais qu'il ait fini.» (ikke korrekt i mange tilfeller)
- Litterært: «Je pensais qu'il eût fini.» → Her er «eût» hjelpeverbet i imparfait du subjonctif, svært formelt.
Vanlige feil og tips
- Bruke imparfait du subjonctif i muntlig, uformell fransk: folk sier og skriver vanligvis subjonctif présent i stedet («Il fallait qu'il vienne»).
- Forveksle passé simple og imparfait du subjonctif på grunn av lik skrift: «il vint» (passé simple) ≠ «qu'il vînt» (imparfait du subjonctif).
- Bruke "si" + imparfait du subjonctif i moderne fransk: i dagligtale sier man «si j'étais riche», ikke «si je fusse riche» (som er litterært/arkaisk).
- Når du møter former som parlât, prît, vînt, fût osv., er det et sikkert tegn på imparfait du subjonctif (eller at teksten er litterær/arkaisk).
- I moderne oversettelse eller muntlig gjengivelse kan du ofte bytte til subjonctif présent eller en perifrastisk norsk løsning («ville/skulle») uten å miste meningen.
- Lær først et par typiske uregelmessige verb (être, avoir, faire, pouvoir, venir, prendre, savoir, voir, dire). De dukker ofte opp i litteraturen.
- Subjonctif / subjunktiv: Modus som uttrykker subjektivitet (ønsker, tvil, følelser).
- Imparfait du subjonctif: Litterær fortidsform av subjonctif.
- Passé simple: Litterær markør for fortid (ofte brukt i fortellinger).
- Radical/stamme: Den delen av verbet du legger endelser til.
- Endelser: De små sufiksene (-sse, -sses, -ât osv.) som markerer person og tid.
- Imparfait du subjonctif er en litterær/subjektiv fortidsform i fransk.
- Den dannes fra 3. pers. flertall passé simple + endelsene -sse, -sses, -^t, -ssions, -ssiez, -ssent.
- Formen brukes sjelden i dagligtale; lær den først for å kunne lese litteratur, juridisk språk og eldre tekster.
Lykke til! Når du leser fransk litteratur, se etter «-ât», «-ît», «-ût» som tegn på imparfait du subjonctif — konteksten viser deg ofte hvorfor forfatteren valgte denne høystemte formen.