Det upersonlige subjektet «on» - fransk Grammar

Hva betyr 'on' i fransk?

"On" er et upersonlig eller ubestemt subjekt i fransk. Det fungerer som et pronomen som ofte oversettes til norsk med "man", "folk", "en", eller i talespråk også "vi". Grammatikalsk regnes "on" som 3. person entall, så verbet står alltid i 3. person entall.

Enkle eksempler:
- On parle français ici. — Man snakker fransk her.
- On dit que c'est difficile. — Folk sier at det er vanskelig.
- On a gagné. — Vi vant. (talespråklig)

Når bruker jeg 'on'? — hovedbruk og nyanser

1) Generelle utsagn / generaliseringer

Når du sier noe som gjelder mennesker generelt eller alle, brukes ofte "on".

En général, on travaille de neuf heures à cinq. — Som regel arbeider man fra ni til fem.
On ne sait jamais. — Man vet aldri.

2) Ubestemt agent: "noen" / "et eller annet folk"

Når du ikke vil eller kan si hvem som gjorde noe (ubestemt subjekt):

On m'a volé mon sac. — Noen stjal veska mi.
On m'a dit de partir. — Noen sa til meg å dra.

3) Talespråklig "vi" (erstatning for "nous")

I muntlig fransk brukes "on" ofte i stedet for "nous". Verb bøyes fortsatt i 3. person entall.

On y va ! — La oss gå! / Vi drar!
On est prêts. — Vi er klare. (muntlig)

4) Foretrukket framfor passivkonstruksjoner

For å unngå passiv bruker man ofte "on":

On a découvert une nouvelle espèce. — Man/De har oppdaget en ny art. (i stedet for: Une nouvelle espèce a été découverte.)

5) Formelle uttrykk og eufoni: "l'on"

I skriftlig eller formell fransk ser du noen ganger "l'on" i stedet for "on" (for eufoni når ordet før slutter med vokal):

Il est important que l'on comprenne. — Det er viktig at man forstår.

Hvordan bøyer jeg verb med 'on' (form)?

Basisregel: Verbet står i 3. person entall, akkurat som med "il" eller "elle".

Presens:

On parle. — Man snakker.
On va au cinéma. — Vi går på kino. (muntlig)

Imparfait:

Quand j'étais petit, on jouait dehors. — Da jeg var liten, lekte man ute.

Passé composé:

On a vu un film. — Man/vi så en film.

Futur simple / conditionnel / subjonctif:

On ira demain. — Vi/Man drar i morgen.
On irait si on avait le temps. — Man ville/det ville vi gjøre om vi hadde tid.
Il faut que l'on parte. — Det må/er nødvendig at man drar.

Negasjon og spørsmål:

On ne sait pas. — Man vet ikke.
Qu'est-ce qu'on fait ? — Hva gjør vi/skal vi gjøre?
Que fait-on ? — Hva gjør man? (mer formell spørreform)

Merk: I muntlig fransk sløyfes ofte "ne": "On sait pas." Men i formell skrift må "ne" brukes: "On ne sait pas."

'on' i sammensatte tider (passé composé etc.) — avtale av partisipp

Hovedregel: "On" er grammatisk 3. person entall, så ved bruk av hjelpeverb skal partisippet normalt stå i maskulin entall.

Eksempler med vanlig hjelpeverb:

On est arrivé à midi. — Man/vi ankom ved middagstid. (normativt: arrivé)
On a mangé. — Man/vi har spist.

Refleksive/pronominale verb og partisippavtale:

For pronominale verb (de som bruker "se/ s'"), brukes hjelpeverbet "être" og partisippet følger vanlige regler for avtale med direkte objekt. Når subjektet er "on", er normativ form entall:

On s'est lavé. — Man/vi har vasket seg. (normativt: lavé)

I muntale, uformelle situasjoner sier folk ofte partisippet i flertall når "on" faktisk betyr "vi":
- (Talespråk) Ce matin, on est arrivés tôt. — I morges kom vi tidlig.
- (Formelt/skriftlig) Ce matin, on est arrivé tôt.

Rådet til elever: I formell skrift bør du følge reglene: bruk 3. person entall (maskulin entall). I muntlig fransk møter du ofte flertallsbruk — det er akseptert muntlig, men unngå det i skoleoppgaver.

'on' vs 'nous', 'tu', 'il', 'quelqu'un' — forvirringer og forskjeller

On vs nous:

"Nous" = vi (1. person flertall). Bøyer verb i 1. person flertall: nous allons.
"On" = 3. person entall, men kan bety "vi" i muntlig språk: on va.

Eksempel:
- Nous sommes prêts. — Vi er klare. (formelt)
- On est prêts. / On est prêt. — Vi er klare. (muntlig; formelt: on est prêt)

On vs tu:

"Tu" = du (2. person entall). "On" kan brukes i generell betydning i stedet for "tu" i språk som norsk "man" eller engelsk "you":
Tu peux dire la vérité. — Du kan si sannheten.
On peut dire la vérité. — Man kan si sannheten / Du kan (generelt) si sannheten.

On vs il (impersonal "il"):

"Il" brukes i helt upersonlige konstruksjoner som væruttrykk eller med hjelpeverb som "falloir": Il pleut, Il faut.
Du kan ikke erstatte "il" med "on" i disse uttrykkene: *On pleut er feil.
Men: Il faut que l'on parte. Her brukes "il faut" (upersonlig) + "que l'on".

On vs quelqu'un (noen):

"Quelqu'un" betyr "noen" (en bestemt, men ubestemt person) og krever 3. person flertall/entallledes: Quelqu'un a téléphoné. — Noen ringte.
"On" kan også brukes for å si "noen" eller "folk generelt": On a téléphoné. — Noen ringte / Det ble ringt.

Refleksive og pronominale verb med 'on' — hvordan gjøre det korrekt

Regel: For pronominale verb brukes "se" som reflexivt pronomen foran verbet, og verbet bøyes i 3. person entall.

Eksempler:
- On se lève tôt. — Man står opp tidlig. (korrekt: On se lève / On se lève tôt.)
- On s'entend bien. — Vi/folk kommer godt overens.
- On s'est parlé hier. — Vi/folk snakket sammen i går.

Passé composé med pronominale verb:
- On s'est lavé. — Man/vi vasket seg/oss.
Som nevnt tidligere: i formell skrift bruk entall partisipp (lavé), i talespråk hører du ofte flertallsform: on s'est lavés.

Possessiver og objektpronomen med 'on'

Possessiver: "On" bruker possessivene i 3. person: son, sa, ses.
- On a perdu son parapluie. — Man/vi mistet paraplyen sin. (kan være uklar hvem paraplyen tilhører)
- Si du vil være tydelig: Nous avons perdu notre parapluie. — Vi har mistet vår paraply.

Objektpronomen og plassering:
- On le voit. — Man ser ham/den.
- On m'a appelé. — Noen ringte meg.
- On va le faire. — Vi/man skal gjøre det.

Vanlige feil å unngå

- Feil bøyning: *On sommes fatigués. — Korrekt: On est fatigué(s).
- Forveksling med "ont": "on" (pronomen) vs "ont" (3. person flertall av avoir). Eksempel: On a faim. vs Ils ont faim.
- Bruke "on" i uttrykk der "il" er nødvendig: *On pleut. — Korrekt: Il pleut.
- Partisippavtale: I skriftlig fransk hold deg til 3. person entall: On est arrivé. Ikke skriv on est arrivés i formell tekst.
- Uklarhet med possessiv: On a cassé sa voiture. (Hvem har bilen?) Bruk "nous"/"notre" eller navngi personen hvis nødvendig for klarhet.

Praktiske tips og oppsummering

- Husk alltid 3. person entall: verbet følger "il/elle"-formen.
- Oversett "on" med "man", "folk", "en" eller "vi" avhengig av sammenheng. I talespråk er "on = vi" vanlig.
- I formell skrift foretrekk "nous" når du mener "vi". Bruk "on" for generaliseringer eller ubestemt agent.
- Ved sammensatte tider: bruk vanligvis partisipp i maskulin entall (skriftspråk). I tale kan du høre flertallsavtale dersom "on" betyr "vi".
- For å unngå misforståelser i skrift, velg "nous" eller navngi subjektet når det er viktig å være tydelig.

Kort ordliste (glossary)

- Upersonlig subjekt (upersonnel): et subjekt som ikke viser en bestemt person. Eksempel: il pleut.
- Ubundet/ubestemt pronomen (pronom indéfini): "on" er et ubestemt subjektpronomen.
- Pronominalt/verbe pronominal: verb som bruker "se/ s'" (refleksive verb).
- Partisippavtale: reglene for når partisippet må samsvare i kjønn og tall med subjekt eller objekt.
- Eufoni: forbedring av lyd i setning, årsaken til at man noen ganger bruker "l'on".

Ekstra: mange eksempler (rask referanse)

- On parle anglais ici. — Man snakker engelsk her.
- On m'a volé mon portefeuille. — Noen stjal lommeboka mi.
- On y va maintenant ? — Skal vi gå nå?
- On ne fume pas ici. — Man røyker ikke her.
- Que fait-on ce soir ? — Hva gjør vi i kveld?
- On a acheté du pain. — Vi kjøpte brød.
- On s'appelle demain. — Vi ringer hverandre i morgen.
- On dit que le film est bon. — Folk sier at filmen er bra.
- Il faut que l'on parte bientôt. — Vi/Man må dra snart.
- On peut remplacer ce verbe. — Man kan erstatte dette verbet.

Til slutt

"On" er et effektivt og svært vanlig pronomen i fransk. Det gjør språket mindre formelt, lar deg uttrykke generaliseringer og ubestemte handlinger, og brukes ofte i muntlig tale i stedet for "nous". Lær den enkle regelen (3. person entall), vær oppmerksom på partisippavtale i skriftlig arbeid, og velg "nous" i formelle tekster når du mener "vi".