Als vs. wenn vs. wann (skille mellom "når" brukt om tid og "når" brukt som betingelse)
A2Als vs wenn vs wann — forskjellen i tids- og betingelsesbruk
Tyske ordet als, wenn og wann blir ofte oversatt til norsk «når» eller «da», og det gjør dem forvirrende. Her får du en klar og praktisk forklaring på hva hver av dem betyr, når du skal bruke dem, hvordan setningene bygges, vanlige feil og mange konkrete eksempler.
Als brukes når du snakker om EN enkelt hendelse eller en tidsperiode i fortiden (engelsk: a single past event). Det tilsvarer ofte norsk «da» i fortid: «Da jeg var liten…». Du kan ikke bruke als om framtid eller om gjentatte handlinger.
- Betydning: én gang i fortiden / én avgrenset tid i fortiden.
- Ordklasse: underordnende konjunksjon (sier hvor/ når noe skjedde), setter det bøynte verbet til slutten av leddsetningen.
Eksempler:
- Deutsch: Als ich zehn Jahre alt war, bekam ich mein erstes Fahrrad.
Norsk: Da jeg var ti år, fikk jeg min første sykkel.
- Deutsch: Als der Film begann, lachten viele Leute.
Norsk: Da filmen begynte, lo mange.
- Deutsch: Als er den Brief gelesen hatte, war er sehr traurig.
Norsk: Da han hadde lest brevet, var han veldig trist.
- Deutsch: Als wir in Berlin ankamen, regnete es.
Norsk: Da vi ankom Berlin, regnet det.
Merk: Als brukes også i andre betydninger (sammenligninger: "größer als" = "større enn", og som preposisjon: "als Lehrer" = "som lærer"). Det er en annen bruk enn tids-als, så vær oppmerksom på sammenhengen.
Wenn har to hovedfunksjoner:
1) Tid: for gjentatte/habituale hendelser (nåtid, fremtid eller fortid gjentatt). Tilsvarer ofte norsk «når» i betydningen «hver gang / når som helst».
2) Betingelse: som «hvis» (if) i betingelsessetninger.
- Betydning: gjentakelse / generell sannhet / betingelse.
- Ordklasse: underordnende konjunksjon — verbet til slutt i leddsetningen.
Eksempler (gjentakende / generell):
- Deutsch: Wenn ich morgens aufstehe, trinke ich Kaffee.
Norsk: Når jeg står opp om morgenen, drikker jeg kaffe.
- Deutsch: Wenn es regnet, bleiben wir zu Hause.
Norsk: Når/ hvis det regner, blir vi hjemme.
- Deutsch (gjentatt fortid): Wenn er zur Tür kam, bellte der Hund.
Norsk: Når han kom til døra, bjeffet hunden (hver gang / ved flere anledninger).
Eksempler (betingelse / "hvis"):
- Deutsch: Wenn du lernst, wirst du die Prüfung bestehen.
Norsk: Hvis du leser, vil du bestå prøven.
- Deutsch: Wenn du mir morgen hilfst, bin ich dir sehr dankbar.
Norsk: Hvis du hjelper meg i morgen, er jeg svært takknemlig.
- Deutsch (kontrafaktisk / hypotetisk): Wenn ich reich wäre, würde ich um die Welt reisen.
Norsk: Hvis jeg var rik, ville jeg reist jorden rundt.
- Deutsch (kontrafaktisk i fortid): Wenn ich das gewusst hätte, wäre ich nicht gegangen.
Norsk: Hvis jeg hadde visst det, hadde jeg ikke gått.
Bruk av "dann": ofte ser du strukturen "Wenn ... , dann ..." for å markere betingelse/resultat ekstra tydelig:
- Deutsch: Wenn du kommst, dann fangen wir an.
Norsk: Hvis/ når du kommer, begynner vi.
Forskjellen mellom wenn og falls: begge kan bety "hvis", men falls er ofte mer tentativt ("i tilfelle").
- Deutsch: Falls es regnet, nehmen wir einen Schirm.
Norsk: I tilfelle det regner, tar vi en paraply.
Wann brukes i spørsmål (direkte og indirekte) om tid: "Når?". Det er spørreordet for tid, ikke en betingelseskonjunksjon.
- Direkte spørsmål (hovedsetning, inversjon etter spørreord):
- Deutsch: Wann beginnt der Film?
Norsk: Når begynner filmen?
- Deutsch: Wann hast du Geburtstag?
Norsk: Når har du bursdag?
- Indirekte spørsmål (leddsetning, verbet til slutten):
- Deutsch: Ich weiß nicht, wann der Zug abfährt.
Norsk: Jeg vet ikke når toget går.
- Deutsch: Kannst du mir sagen, wann wir losfahren?
Norsk: Kan du fortelle meg når vi drar?
Viktig: Du kan ikke bruke "wann" for betingelser eller for gjentatt handling. Feil: "Ich weiß nicht, wenn er kommt." (Feil) Riktig: "Ich weiß nicht, wann er kommt." Hvis du vil si "hvis han kommer", bruker du "wenn": "Wenn er kommt, sag es mir." (Hvis/ når han kommer, si fra.)
Kort sammenligning av bruksområder
- Als = da (én gang i fortiden).
- Wenn = når (gjentakende) eller hvis (betingelse).
- Wann = når? (spørsmål / indirekte spørsmål).
Alle tre innleder leddsetninger når de starter en bisetning. Reglene:
- Når en underordnende leddsetning (med als, wenn eller et indirekte spørsmål med wann) kommer først i setningen, setter du komma og hovedsetningens verb kommer på andreplass i helsetningen.
- Deutsch: Wenn du kommst, rufe ich dich an.
Norsk: Når/ hvis du kommer, ringer jeg deg.
- Når den underordnende leddsetningen kommer sist, står komma foran den, og leddsetningen har verbet sist.
- Deutsch: Ich rufe dich an, wenn du kommst.
Norsk: Jeg ringer deg når/ hvis du kommer.
- Direkte spørsmål med "wann": spørreord + verb (inversjon): "Wann kommst du?" Ingen komma.
- Indirekte spørsmål starter leddsetning: komma før, verbet til slutt: "Ich weiß nicht, wann du kommst."
1) Feil: Ich weiß nicht, wenn er kommt.
Riktig: Ich weiß nicht, wann er kommt.
Forklaring: Her spør du om tidspunkt (wann). Wenn ville gi en betingelse («hvis»).
2) Feil: Als du morgen kommst, rufen wir dich an.
Riktig: Wenn du morgen kommst, rufen wir dich an.
Forklaring: Als brukes bare for fortid.
3) Feil: Wann du arbeitest, bist du müde. (enten ment som betingelse eller som spørsmål)
Riktig som betingelse: Wenn du arbeitest, bist du müde. (Når/ hvis du arbeider, er du trøtt.)
Riktig som spørsmål (direkte): Wann arbeitest du? (Når jobber du?)
4) Feilskille mellom "wenn" og "als" i fortid:
- Bruk "als" for en enkelt hendelse i fortiden: "Als ich 18 wurde, zog ich aus." (Da jeg ble 18, flyttet jeg hjemmefra.)
- Bruk "wenn" for vaner i fortiden: "Wenn ich ein Kind war, spielte ich oft draußen." (Når jeg var barn, lekte jeg ofte ute.)
Tips for å lære forskjellen
- Tenk om setningen handler om: én gang i fortiden (als) / gjentakelse eller betingelse (wenn) / spørsmål om tid (wann).
- Prøv å oversette til norsk: «da» -> als, «når» (ved gjentakelse) eller «hvis» -> wenn, «når?» (spørsmål) -> wann.
- Als = Én gang i fortid. (Norsk: da)
- Eksempel: Als ich klein war, ...
- Wenn = Gjentakelse eller betingelse (når / hvis).
- Eksempel (gjentakelse): Wenn es regnet, blieben wir zuhause.
- Eksempel (betingelse): Wenn du kommst, feiern wir.
- Wann = Spørreord for tid (direkte og indirekte spørsmål).
- Eksempel: Wann fängt der Unterricht an? / Ich weiß nicht, wann er kommt.
- Underordnende konjunksjon (subordinierende Konjunktion): et ord som innleder en leddsetning og som flytter det bøynte verbet bakerst i den leddsetningen (f.eks. als, wenn).
- Indirekte spørsmål: en leddsetning som inneholder et spørreord (wann, wo, warum ...) og som står i setningsleddet, ikke som et direkte spørsmål.
- Konjunktiv II: formen som ofte brukes for hypotetiske eller irreale situasjoner ("würde", "hätte", "wäre").
Als (enkel fortid):
- Als die Schule anfing, war ich nervös. — Da skolen begynte, var jeg nervøs.
- Als er ankam, war niemand zu Hause. — Da han ankom, var ingen hjemme.
Wenn (gjentakelse / betingelse):
- Wenn ich Zeit habe, lese ich Bücher. — Når jeg har tid, leser jeg bøker.
- Wenn du heute kommst, machen wir die Hausaufgaben zusammen. — Hvis/ når du kommer i dag, gjør vi leksene sammen.
- Wenn man viel übt, wird man besser. — Hvis man øver mye, blir man bedre.
- Wenn ich das gewusst hätte, hätte ich es anders gemacht. — Hvis jeg hadde visst det, hadde jeg gjort det annerledes.
Wann (spørsmål):
- Wann beginnt der Unterricht? — Når begynner undervisningen?
- Ich frage mich, wann sie zurückkommt. — Jeg lurer på når hun kommer tilbake.
- Weißt du, wann der Laden schließt? — Vet du når butikken stenger?
Feilmønstre (eksempel + rettelse):
- Feil: Ich weiß nicht, wenn er kommt. -> Riktig: Ich weiß nicht, wann er kommt.
- Feil: Als du morgen kommst, ... -> Riktig: Wenn du morgen kommst, ...
Avsluttende råd
Når du vil vite tid: bruk "wann" (spørsmål). Når du snakker om en enkelt hendelse i fortiden: bruk "als". Når det er snakk om gjentakende hendelser eller en betingelse (hvis): bruk "wenn". Øv ved å oversette korte setninger fra norsk (da/når/hvis) til tysk og kontroller hvilket tysk ord som passer etter konteksten.